ALASKAN MALAMUTE

Alaskan malamute er en stor og kraftfull sledehund med røtter som brukshund blant inuittstammen mahlemiutene i Alaska. Den har fått tilnavnet «snøtoget fra nord», fordi den er så sterkt og utholdende at den kunne brukes som trekkhund nærmest uansett vær og vind. FCI har plassert den som en nordisk sledehundrase blant spisshundene i gruppe 5.

 

OPPRINNELSE OG ALDER

Alaskan malamute ble trolig avlet fram som en allsidig brukshund for mahlemiutene, et inuitfolk i Alaska. Trolig var den opprinnelig først og fremst jakthund på karibu og trekkhund, sekundært som kløvhund og vakthund. Senere har den vært mest benyttet som ren sledehund. Når rasen oppsto er svært usikkert, men den er trolig flere århundrer gammel. På 1500-tallet ble det gjort nedtegnelser om dette inuitfolket og deres hunder, så man vet at typen må ha eksistert fra før den tid. Siden er disse hundene beskrevet en rekke ganger av ekspedisjoner som har vært i området. Man regner også med at den er svært opprinnelig av type den dag i dag.

Mahlemiutene var kjent for å ta svært godt vare på hundene sine, og en gjennomsnittlig familie hadde som regel tre–fire hunder. Fra beskrivelser kjenner man til at hundene gjerne gikk løse omkring i leirene, så man må kunne anta at forholdet til hundene føltes trygt. Barn skal sågar ha blitt observert mens de drakk melk fra diegivende tisper, noe som dessverre ikke lar seg dokumentere. Alaskan malamute går imidlertid for å være en svært sosial hunderase den dag i dag.

Hunderasen ble anerkjent som egen rase av American Kennel Club i 1935. De første hundene kom til Norge i 1974.
Mer om rasens historikk finner du hos Norsk Alaskan Malamute klubb.